Det er ikke alltid like mye kreativitet ute og går når det gjelder å trene hunden eller for den saks skyld mastiffen. Mennesket har lett for å tenke på mastiffen som den lille valpen de fikk ved 8 ukers alder, men det er mye vi kan ta oss til hvis vi bare lar fantasien løpe litt løpsk.

Trekk

Hundetrekk har eksistert i århundrer. Hundene, også mastiffen, var tidligere en arbeidshund. De jobbet for å tjene livets opphold. Nå om dagen er det ikke mye arbeid igjen i arbeidshunden. De fleste hunder vil like å begynne med trekk når de blir trent med tålmodighet og kjærlighet. Arbeidsoppgaven med å begynne med trekk ligger i å finne utstyret. Det finnes flotte profesjonelle vogner, men disse er svært dyre. Hvis du er ute etter å ha det gøy med mastiffen finnes det alternativer.

Det er uansett viktig å tenke på at trekkselen skal være tilpasset din mastiff. Trekk som trening skal være gøy for deg og mastiffen, og da er det viktig at utstyret er i orden.

Begynn i det små med ingen vekt bak i og la mastiffen får tid til å forstå hva det er du er ute etter.

Kløv

Vi tar ofte en ettermiddagstur med mastiffen vår, men det er sjelden vi bruker Fido i den grad i ofte bruker oss selv. De lengre fjellturene tar vi kanskje alene. Det er ingen som liker så godt som mastiffen å gjøre litt godt fysisk arbeid når de for muligheten.

Tidligere var kløvsekkene laget a ulike skinntyper, gjerne elgskinn, reinskinn og selskinn med tanke på hvilke byttedyr som var tilgjengelig for de ulike folkeslag.

Det rådes i kløvkretsene at ingen hunder før nådde to år skal bære kløv. Mastiffen skal være i god form og ha gode sterke poter vant til å gå i ujevnt terreng. Det nytter lite å legge ut på en ”skikkelig” tur hvis man kun er vant til å gå opp og ned Karl Johan.

Første man må gjøre er å skaffe en behagelig kløv for hunden å bære. Det kan være lurt å spørre om hjelp til valg av kløv, men finn noen med god innsikt i sporten.

Kløven blir et fremmedlegeme for hunden og må vennes til å gå med. Nå ble Fido plutselig dobbelt så bred og trenger å lære hvordan endene på magesekken nå er. For å venne til bredden, uten å ha vekt, kan man legge noen tomme plastflasker i hver sekk av kløven.

Et av de viktigste punktene å legge ekstra merke til er hvordan å pakke kløven riktig. Den tyngste bagasjen skal ligge nederst. Likevekten i kløven er enormt viktig for ikke å skade hunden. En måte å skape perfekt balanse er å pakke kløven mens hver sekk henger på hver side av låret ditt. En annen måte er å veie hver enkelt kløvsekk. Skarpe kanter og lignende skal ikke ligge direkte inntil hunden. Legg gjerne en bit med liggeunderlag mellom hunden og bagasjen for å beskytte. Hvis noe tas ut i løpet av turen, må dette kompenseres for underveis. Ha gjerne de ”skjøre” delene i din egen sekk dersom du har en badeglad mastiff J

Agility

Agility ble godkjent som konkurranseform av NKK i 1986, men har sitt utspring fra Storbritannia. Det hele startet som et pauseinnslag for CRUFTS mellom lydighetsøvelsene og gruppebedømmelsene. John Varley fra Crufts Show Committee og hans venn Peter Meanwell startet samarbeidet basert på Meanwell’s bakgrunn fra dommerarbeid og lydighet, og Varley’s kunnskap fra sprangridning.

Det er tre forskjellige klasser man konkurrer i. Det er ”liten” som går opptil 35 cm i skulderhøyde, ”mellom” fra 35 til 43 cm og ”stor” som er skulderhøyde over 43 cm.

Agility konkurransen deles opp i 3 grupper:

• Agility klasse 1: For hunder som ikke tidligere har stilt i en høyere klasse.

• Agility klasse 2: Hunder som 3 ganger har blitt blant de 3 beste i klasse 1 og maksimum fikk 5,99 feilpoeng, men som ikke tidligere har stilt i høyere klasse, kan stille i klasse 2.

• Agility klasse 3: Hunder som 3 ganger har blitt blant de 3 beste i klasse 2 og maksimum fikk 0,00 feilpoeng, kan stille i klasse 3.

Agilitybanen består av flere typer hinder. Disse inkluderer vippebom, møne, bro, tunnel, pause bord, slalåm, bildekk og andre typer hopp.

Lydighet – i Konkurranseform

For de fleste vil lydighet frembringe assosiasjoner om oppkuttede pølsebiter og inntrening av sitt. Gjerne med Fido løpende rundt i en busk med eieren på slep. Vi har alle slike dager hvor hverdagslydigheten ikke går som planlagt.

Hva da med å tenke litt videre? Når lydigheten går bra til daglig, hvorfor ikke prøve noe nytt? Konkurranselydighet stilles til rette for alle klasser. Før Lydighet Klasse 1 er det mulighet for å ta appellmerker.

Det finnes ni øvelser for Klasse 1.

Alle de ovenstående 9 øvelsene er greie øvelser for mastiff med eier å ta for seg. Tannvisning er veldig greit å lære mastiffen å bli trygg på. Dette er noe alle som er i utstillingsringen må gjennom. Begynn selv med å venne Fido til å bli vant med at du er og ser på tennene jevnlig. Utvid deretter med at en venn er innom. Det er kanskje litt merkelig å spørre totalt fremmede om dette, men vi har gode alternativer. Spør svigermor du sjeldent ser, en grandonkel, bestemor osv.

Begynn å tren inn dekk som du gjør med en valp. Fido kan gjerne denne fra før, men gjerne ikke at du forventer to minutter. Begynn i det små med 15 sekunder og belønn. Øk gradvis, men pass på at du ikke blir stående på samme sted eller at du går for fort frem og mister tålmodigheten når Fido ikke lenger er med på hva det er du forlanger.

Lineføring er en bra øvelse å kunne selv ute i daglig livet. Det beste her er å begynne å lære inn ”på plass”. Bruk den innlæringsmetoden du selv foretrekker, shaping, klikker eller ”vanlig” godbit. Eksempelvis kan man begynne med en godbit i hånden og får Fido til å følge denne til du er fornøyd med ”på plass” plasseringen. Øk gradvis. Ikke begynn med å forlange perfekt ”på plass” umiddelbart. Hold en plass en 5 repetisjoner og prøv deretter å belønne for en bedre plassering av ”på plass”. Når Fido ser ut til å forstå konseptet kan du begynne med noen steg fremover med Fido ved din venstre side. Han skal ikke henge bak eller foran. God kontakt mellom fører og hund går under punktet helhetsinntrykk. Derfor er det viktig å samtidig trene kontakt. Få Fido til å forstå at når han ser på deg, betyr det belønning. Øk lengden av hvor lenge han skal gå før belønningen kommer. Variasjon er nøkkelen på å holde Fido litt på tå når det gjelder når godbiten kommer.

Fri ved fot har samme konsept som lineføring, bare ute linen. For de fleste hunder vil det at du klikker av linen være tegn på ”Fri”. Du har heller ikke den samme ”kontrollen” som du har med line. Kontakten er den essensielle delen. Begynn med få steg og belønn. Øk gradvis og belønn hver gang i begynnelsen. Dette gjelder hver øvelse. Deretter kan du gå over til sporadisk belønning.

En god ”dekk” kommando er tipset her. Vanligvis når vi sier ”dekk” er vi knappe 20cm fra hunden og vi står i ro. Det gjør vi nå og, derav ”holdt”, men denne øvelsen går ut på å gå med Fido ved siden av, stoppe og gi hunden beskjed om dekk. Det blir søte trekk av poeng dersom Fido gjør som hunder flest når de skal dekke. De sirkler området flere ganger og til slutt slenger seg ned. Belønn kjappe dekk. Gå to steg, stopp og gi ”dekk”. Belønn de raske. Vi må også lære oss en liten ”stopp / holdt” kommando. Det er mange måter å trene den inn på. Kanskje din Fido allerede kan det. En måte kan være med godbit i hånden, kontakt med Fido og kontroll over stegene hans. Hvis han har et godt øye til deg og godbiten, vil han trolig stoppe når godbiten stanser J Prøv deg frem, men la det bli positivt. Hvis Fido ikke har fremsteg som du mener han skulle hatt, så er det du som eier som har rast for fort frem. Ta et steg tilbake og prøv igjen J

Innkalling fra sitt er kanskje litt greiere. Du skal kunne gå fra Fido mens han er i sitt, og så kalle han inn fra en avstand. Begynn med å belønne de vanlige sitt’ene. Deretter kan du øke hvor langt du kan gå fra mens han fortsatt skal sitte. Det krever tålmodighet for Fido for at han skal forstå hva det er du er ute etter. Belønn etter noen få steg hver gang, ikke begynn med 10 og 10 meter. Ta noen få steg, hvis han sitter rolig i noen sekunder kan du kalle han inn og belønne. Dette var stor sette hele øvelsen. Del den opp i emner for å få kontroll over de enkelte delemnene. Vi har sitt, sitt mens du går vekk, sitt mens du står et stykke i fra, innkalling og Fido skal da komme ”på plass”. Tren de enkelte, bli stødig og sett de sammen etter hvert.

”Stå under marsj” ble dekket under ”dekk fra holdt”. Det er forskjellig måter å komme frem til en løsning.

Ha i bakhodet ved hinderhopp at hinderet kan være en tvilsom venn for mastiffen. Mastiffen er en hund med mye sjel, og det kan være mange rare ting som er skummelt. Hvis han skulle trekke seg litt vekk, må han vennes først til å være nær hinderet. Minsk lengden til hinderet gradvis, og belønn når dere gjør fremgang. Ved selve hoppet begynner man i det små for at Fido skal få inn teknikken. Ikke bruk hinderet som ikke kan rives. Høyde på hinderet er avhengig av hundens skulderhøyde og man jobber seg opp dit etter hvert. 

Hvis du er i tvil på innlæring av øvelsene, finnes det informasjon på nettet og flere gode bøker på området.